top of page

De syv prinsipper

Spiritismen er omgitt av en rekke tabu og myter. Personlig mener jeg dette beror på uvitenhet først og fremst. Tradisjonelt er ordet spiritualitet knyttet til det å tro, - å hente styrke i ånden. Det er noe man kan sette sin lit til og finne svar igjennom, i samsvar med egne indre verdier. Å være spirituell har altså ingenting med ytre påvirkning å gjøre, det er en selvopplevd erfaring av det guddommelige.

Ett spirituelt menneske er ett fritt menneske. Det lar seg ikke påvirke eller styres av andre, verken i forhold til hva man skal tenke, føle, mene eller hvordan man skal handle. Fordi det respekterer seg selv og sine egne verdier, er det også i stand til å respektere andre. Et spirituelt menneske er sitt ansvar bevisst. Det tør å se nøye på seg selv og ta beslutninger om hva det kan stå inne for, og ikke. Vi snakker med andre ord om et menneske som er i stand til å handle i overensstemmelse med samvittighet og i respekt for andre mennesker.

Spiritismen som bevegelse er, slik jeg oppfatter det, ingen religion idet den tillater deg å tenke selv. Den er åpen for alle uansett tro og kan enklest forklares som et levesett.

Mens alle verdens øvrige religioner peger på deres læresystem og siger, at du skal tro derpaa, så krever spiritismen ikke nogen saadan underkastelse av sine tilhængere. Den hævder, at forstandens lys er givet os ikke mindst til veiledning i religiøse spørsmål og siger derfor: Undersøg, prøv og døm!

Alfred Nielsen, 1927

Spiritualistene følger ingen lærebok, men forholder seg derimot til noen få enkle prinsipper. Det var spiritisten Robert Owen, som i sin tid kom tilbake etter sin død og overleverte det, som senere ble utformet som de syv prinsipper, gjennom det engelske mediet Emma Hardinge Britten (fritt tolket):

  • En skapende kraft - Gud

  • Respekt og likeverd for medmennesket

  • Erkjennelse av åndeverdenen

  • Sjelens evige liv

  • Personlig ansvar for våre handlinger

  • Loven om årsak og virkning

  • Evig utvikling

Lik et tre formes av tiden tann, har også den spiritistbevegelsen latt seg farge av tiden man lever i. Mens mange av de gamle spiritister hadde en sterk forankring i den kristne tro, er denne trossbakgrunnen sterkt underrepresenter blant dagens spiritister. Gudsbegrepet er gjerne erstattet med ord som kraft eller Ånd, hvor mennesket står i fokus. 

bottom of page