top of page

Oskar Gustav Jæger

Oscar Gustav Jæger

Oskar Gustav Jæger ble født i Bergen den 16. juni 1863. Han mistet begge sine foreldre i ung alder, og som seksåring reiste han den lange vei til sin onkel i Arendal, hvor han tilbragte sine barndoms år.

Etter examen artium i 1881, flyttet han inn til Kristiania, hvor han begynte å studere ved universitetet. Under studietiden var Jæger en tid formann ved Studentersamfundet, og engasjerte seg også i miljøet rundt det sosialistiske tidsskriftet «Fram». Bak tidsskriftet sto studenter, hovedsakelig fattig bondeungdom.

I 1894 fikk Jæger sin doktorgrad i filosofi, og tre år senere avla han juridisk embetseksamen. Fra 1898 var han notarius ved juridisk fakultet, og i 1902 ble han utnevnt som professor i statsøkonomi og statistikk.

Jæger engasjerte seg tidlig i politikken. I 1909 ble han bl. a. medlem av det konservative partiet Frisinnede Venstre (senere Frisinnede Folkeparti og i dag Høyre), hvor han raskt inntok en sentral posisjon.

Han engasjerte seg dessuten i det som senere er blitt kjent som den «Richard Eriksenske sak» eller også «Universitetsstriden». Richard Eriksen hadde i 1911 sendt inn sin doktoravhandling i filosofi Jeget og tænkningen, men denne ble underkjent. Dette kunne ikke Jæger akseptere, og han gikk derfor til sterkt forsvar for Eriksen i det han mente avslaget skyldtes Eriksens spiritistiske livssyn.

Foruten å være medstifter, ble han valgt som den første formann i Norsk Selskap for Psykisk Forskning fra stiftelsesåret 1917, et verv han besatt frem til 1934, da han ble avløst av docent Thorstein Wereide. 

Jæger hadde i 1888 giftet seg med Augusta Evensen. Hans kjærlighet for henne var meget stor, og da hun i 1918 døde, var det nettopp spiritismen og dens kjensgjerning som reddet ham fra å gå under.

Jæger, som på denne tid allerede hadde eksperimentert en del med automatiske skrift og derigjennom mottatt en rekke meddelelser fra det han mente å være avdøde slegt og venner, opplevde han nå å komme i forbindelse med sin kjære kone.

I forbindelse med et foredrag om psykisk forskning avholdt i april 1920, kom Jæger med en rekke uttalelser, som ukepressen tolket som en ren erklæring på at Jæger nå var blitt troende spiritist. I desember samme år forlot Jæger sin post som professor ved universitet i Kristiania, angivelig for «helt å kunne ofre sig for spiritismens sak som formand for det nystiftede Norsk forening for psykisk forskning.»

I Morgendæmringen for årene 1920-1924, finner vi en rekke beretninger om spiritisten Oscar Jæger. Han var en aktiv foredragsholder, ikke bare her hjemme, men også i Sverige og i Danmark. Han var dessuten er ivrig debattant, og skrev flere innlegg i landets aviser og tidsskrifter. Blant annet engasjerte han seg i anledning Ragna Nielsens automatiske meddelelser i anledning «spøkeriene» på den katolske prestegården i Arendal, om hvilket han omtalte som det «bedst konstanterte psykiske fænomen i vort land»

Tekst: (c) Spiritus Omni

Bilde: snl.no

bottom of page