Ektoplasma - The Spirit Cloth

Ektoplasma - et historisk tilbakeblikk

Helt siden den moderne spiritismens yngre dager har det vært hevdet at det er en fysisk substans som ligger til grunn for alle fysiske fenomener, og at denne substans ser ut til å komme fra mediet.

Denne substans omtales gjerne i vendinger som en hvit, delvis lysende, spindelvevslignende masse som siver ut fra mediets kroppshuler og ut i seanserommet hvor den fortettes og legger seg i folder som var den et stykke tøy, hvoretter den blir liggende en stund og pulsere som trekker den været, før den gradvis reiser seg, og hvorfra ånden stiger frem.

Forfatteren og spiritisten, Arthur Conan Doyle (1859-1930), beskrev denne substans som et klebrig, geléaktig stoff som så ut til å avvike fra alle kjente former for materie, i det denne substans hadde den egenskap å kunne anta fast form og anvendes til materielle formål.

Som supplement til ovennevnte kan tilføres flyktig og skjør, eller også konstant, solid og sterk som stål. Den er dessuten svært elastisk og ømfintlig for det hvite lys, men kan betraktes i både gul-grønt (illuminerende lys) og rødt lys. Den kan føles kjølig og tørr, av og til fuktig og gummiaktig. Viktig å merke seg i denne anledning er at ektoplasmaet ikke alltid er synlig, og at det foruten hvitt, også kan forekomme i grå-sorte nyanser, noen ganger bare som en tåke eller konsentrert som en arm.

Ektoplasma, teleplasma, idéplasma og psykoplasma er alle begreper som er blitt brukt om den substans, som i realiteten beskytter ånden og forsyner den med energi, slik at denne kan ta fysisk form (materialisasjon).

I enkelte spiritistiske kretser i dag hevdes det at særlig begrepene ektoplasma og teleplasma er begge beskrivelser av den samme substans, men hvor ektoplasmaet er fullstendig og solid, så er teleplasmaet langt skjørere, som oftest ufullstendig, tynt og gjennomskinnelig. Jeg kan dog verken finne støtte for denne oppfatningen i den spiritistiske litteratur og lar det derfor stå ukommentert.

Et raskt søk på google.com avslører at begrepene ektoplasma of teleplasma, så vel som idéplasma og psykoplasma gjerne brukes om hverandre, i det de mer eller mindre betraktes som synonymer for ett og samme fenomen.

Dette er imidlertid ikke en riktig antagelse, i det den psykiske forsknings historie i all vesentlighet tyder på at disse begrepene har oppstått – og bevisst er blitt benyttet ulikt – da de beskriver ulike teorier for den kraft / kilde som ligger til grunn for eksempelvis hevingen av et objekt (levitasjon).

Albert von Schrenck-Notzing

Begrepet teleplasma har sin opprinnelse i patologien, og betyr kort og godt at noe er formet på avstand. I den psykiske forsknings historie knyttes begrepet først og fremst til den tyske psykoterapeuten og psykiske forskeren, Baron Albert Freiherr von Schrenck-Notzing (1862-1929), som blant annet undersøkte de fysiske mediene Wilfried ”Willi” og Rudolf ”Rudi” Schneider, Marthe B’eraud (Eva C.), Eusaphia Palladino og Stanislawa Tomczyk.

Når Schrenck-Notzing refererte til teleplasma, så var det i all vesentlighet til den grunnleggende bestanddelen i en materialisasjon, ovenfor nevnt som substans.

Det er dog viktig å merke seg at Schrenck-Notzing aldri brukte betegnelsen teleplasma når han han refererte til en faktisk fenomen. I slike tilfeller brukte han begrepet idéplasma, hvilket vi straks skal komme tilbake til.

Do not allow yourself to be discouraged in your efforts to open a new domain for science either by foolish attacks, by cowardly calumnies, by the misrepresentation of facts, by the violence of the malevolent, or by any sort of intimidation. Advance always along the path that you have opened, thinking of the words of Faraday “Nothing is too amazing to be true”.

- Albert Freiherr von Schrenck-Notzing

Schrenck-Notzing hevdet at fenomenene var nært forbundet med et sterkt ønske fra mediets side til å eksempelvis heve en gjenstand, hvorigjennom ideen om en tråd, eller en arm om du vil, oppsto for å kunne muliggjøre dette. Tilsvarende tankegang finner vi også hos den franske legen og psykiske forskeren, Gustave Geley (1868-1924).

Geley beskrev denne kontroversielle substansen som svært variabel i utseende, noen ganger tåkeaktig, noen ganger klebrig som lim, noen ganger som en bunt av fine tråder, noen ganger som et fint stoff-lignende vev.

Videre hevdet han at substansen var formet av en idé, og uttrykte med andre ord mediets eller øvrige sitteres tankestrømmer. Videre hevdet Geley at idéplasma skilte seg sterkt fra det beslektede begrepet teleplasma, i det teleplasma kun refererte til fenomener som oppsto på avstand fra mediet.

Idéplasma derimot, refererte i all hovedsak til den substans, hvis opphav var den uutforskede og ugjennomtrengelige underbevisstheten, og var i følge Geley ikke bare hovedbestanddelen i fysiske fenomener, men også involvert i mentale fenomener som for eksempel healing. Når Geley en sjelden gang benyttet begrepet ektoplasma, så var det kun for å beskrive at noe var blitt formet.

Gustave Geley Idéplasma

Geley undersøkte blant annet de fysiske mediene Marte B’eraud (Eva C.), Teofil Modrzejewski (Franek Kluski) og Jan Guzyk.

During eighty séances with medium Jean Guzyk there was present a group of thirty eminent men, all of a critical turn of mind, comprising: Professors of law and medicine, members of the Academy of Sciences, members of the French Academy, doctors, writers, engineers and police experts. They had no personal interest to serve, no religious belief or philosophical opinion to support. There were Catholics, materialists, spiritualists, idealists and indifferentists. Will anyone dare to say that they were all duped?

- Gustave Geley

Den først til å ta i bruk begrepet idéplasma var imidlertid den polske psykologen og psykiske forskeren, Julian Leopold Ochorowicz (1850-1917), som blant annet undersøkte det fysiske mediet Eusapia Palladino.

Charles Richet Ektoplasma

Ektoplasma er det begrepet som oftest benyttes i dag, og har sin opprinnelse i cellebiologien. Ektoplasma betyr kort og godt at noe er formet utenfor.

Mye tyder på at var den franske professoren og psykiske forskeren, Charles Robert Richet (1850-1935), som først tok begrepet i bruk, den gang for å forklare den mekanisme som lå til grunn for fysiske fenomener.

Når Richet brukte begrepet ektoplasma så var det selve energikilden, selve mekanismen som medvirket i dannelsen av objekter han siktet til, og som i følge Richet i de fleste tilfeller så ut til å komme ut av kroppen, og som også så ut til å kunne ta fysisk form. Richet mente videre at ektoplasmaet er selve byggestenen i alle oversanselige fenomener.

I never said it was possible. I only said it was true.

- Charles Robert Richet

Den britiske filologen og psykiske forskeren, Frederic William Henry Myers (1843-1901), er også en kjent personlighet som gjerne knyttes til begrepet ektoplasma, og var en av grunnleggerne av Society for Psychical Research i 1883.

Den eldste kjente betegnelsen på denne substans er imidlertid psykoplasma og relateres til den britiske journalisten og forleggeren, James Burns (1835-1894), som overraskende nok hadde lånt begrepet fra antispiritisten og forskeren, Georg Henry Lewes. Burns antydet at det var en sjel og / eller et sinn bak fenomenet, hvilket i overført betydning betyr at han mente årsaken til fenomenet høyst sannsynlig lå hos mediet selv.

Burns hevdet at alt levende var et resultat av en kondenseringsprosess hvor luft, vann og et hittil ukjent element, ble omdannet fra væske (psykoplasma) til fast form, med andre ord mente Burns at mennesket i all vesentlighet var en materialisert ånd.

”Den psykiske arm”

Det finnes vel knapt den vitenskapsmann, hvis arbeid er blitt så utskjelt som nettopp arbeidene til ingeniøren og psykiske forskeren, William Jackson Crawford (1881-1920). På den annen side er det ingen vitenskapsmann som har lyktes med å komme med en så – etter min mening – banebrytende teori om den mekanisme som ligger til grunn for fysiske fenomener, og det er nettopp denne jeg ønsker å dele med dere i dag.

Crawford undersøkte gjennom en årrekke det fysiske mediet Kathleen Goligher eller også the Goligher Circle. I likhet med andre psykiske forskere både før og etter ham, observerte Crawford at mediet utstøtte en ukjent substans fra ulike kroppsåpninger, og at denne substansen så ut til å være involvert i samtlige fysiske fenomener.

Gjennom en serie levitasjonseksperimenter og gjentatte undersøkelser av Kathleen Goligher og the Goligher Circle over en periode på 1,5 år, gjorde Crawford den oppdagelse som han senere benevnte som den psykiske arm.

Kathleen Goligher producing ectoplasmic-rod

Denne armen besto i følge Crawford av det han benevnte som strukturmaterie (x-materie, et angivelig hittil ukjent materiale for vitenskapen) som gikk ut fra mediet, skrått frem og ned i gulvet, og opp under bordplaten hvor det ble konsentrert og omdannet til y-materie, og var i følge Crawford en nødvendig betingelse for at levitasjonen kunne finne sted. Et godt fysisk medium var i følge Crawford et menneske som kunne avgi store mengder av denne strukturmaterie.

I levitasjonseksperimentene (hovedsaklig bord med en vekt på mellom 1,5-4,5 kg) hevdet Crawford å ha funnet beviser for at mediets vekt økte med 96 % av bordets verdi. Det kunne med andre ord synes som om mediet holdt bordet i lufta, dette til tross for at man utelukket enhver mulighet for nettopp dette.

Som om det i seg selv ikke er interessant nok, hevdet Crawford videre å ha funnet bevis for at de resterende 4 % var fordelt på de øvrige sirkeldeltakerne. Han fant med andre ord at tyngdeloven ikke ble opphevet under levitasjonseksperimentene, men derimot at vekten på uforklaring vis ble overført til andre steder i rommet.

Ved materialisasjonseksperimentene derimot, skjedde det motsatte. Sirkeldeltakerne mistet vekt, men i disse tilfellene i betydelig større grad enn mediet. Dette ledet Crawford mot tanken om at det også var en annen materie involvert, og ble av Crawford derfor benevnt som energimaterie.

I følge Crawford forgikk en seanse på den måten at energimaterie ble løsrevet fra sirkeldeltakerne, i sær i seansens første del, hvilket vil si i oppbyggingsfasen, når sitterne synger og samtaler sammen om egnede tema.

Denne energimaterien sirkulerte så rundt i rommet, mot kabinettet og inn til mediet, hvor det ble samlet opp. Deretter ble det tatt strukturmaterie fra mediet, hvoretter armen eller energifeltet bygd opp, og levitasjonen eller materialisasjonen kunne finne sted.

Dersom en ser bort fra x’ er og y’ er, vektøkning og vekttap, hvilket jeg egentlig ikke har noen som helst forutsetninger for å uttale med om, er Crawfords beskrivelse av hva som skjer under en seanse svært sammenfallende med egne observasjoner. En fysisk seanse er en konstant energiuveksling mellom medium og øvrige sirkeldeltakere, og det ene er etter min erfaring ikke mulig uten det andre.

Sirkelens betydning for de fysisk fenomener

Materialisasjonsseanser hvor ånden tok fysisk skikkelse ble først utbredt i 1870-årene og varte ved til ca. 1940, før de mer eller mindre forsvant, og først nå har begynt å se dagens lys igjen.

Fysisk mediumskap har alltid vært svært sjeldent, og enda sjeldnere har vi hatt med et såkalt universalmedium å gjøre. Dette gjelder også for dagens fysiske medier. Som oftest har mediet noen få spesialiteter, hvilket de til gjengjeld er svært gode på, men i likhet med andre talenter må også disse spesialitetene trenes opp.

Enten vi taler om bankelyder, levitasjon, åndelys, uavhengig tale, uavhengig skrift, del- eller fullmaterialisasjoner, så er fenomenene avhengige av mediets substansutstrømming. Med det menes mediets evne til å avgi denne substans som så gjerne omtales som ektoplasma, og som er grunnleggende i ethvert fysisk fenomen.

Sven Türck Børge Michaelsen Anna Melloni Rasmussen Jeg var dus med aanderne

Jo sterkere denne substansutstrømmingen er, jo større er kraften og derigjennom også fenomenene.

Sirkelens overordnede funksjon er å forsterke den kraft mediet allerede besitter.

Som det fremgår av de Crawfordske eksperimenter, består en seanse i all hovedsak en konstant utveksling mellom mediet (strukturmaterie) og sirkeldeltakerne (energimaterie). Hvis så er tilfelle betyr dette i realiteten at fenomenene også er avhengige av sirkelens evne til substansutstrømming.

Det finnes mange eksempler hvor mediet ikke har vært særlig sterkt, men hvor fenomenene har vært mange og gode, som en direkte følge av at de øvrige sirkeldeltakerne har vært i stand til å tilføre store mengder energi. Dette underbygger i aller høyeste grad Crawfords teori.

En skulle tro at dette betyr at jo større sirkelen er, jo større er kraften. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Det skal også være harmoni mellom deltakerne i sirkelen. Sirkeldeltakerne utøver stor innflytelse på mediet og dets utvikling, og på den åndelige verdens samhandling med sirkelen.

Antipati mellom sirkeldeltakerne, mot mediet eller den åndelige verden medfører at fenomenene svekkes, eller i verste fall uteblir. Det sier seg selv at jo flere man er, jo vanskeligere kan det være å opprettholde fullstendig harmoni i sirkelen.

Så hva betyr dette? Er fire sirkeldeltakere nok? Svaret er både ja og nei, i det dette igjen avhenger om de fire sammen besitter nok kraft til at fenomenene kan finne sted. Her må man rett og slett bare prøve seg frem i den enkelte sirkel.

Unngå i det lengste utskiftninger i sirkelen i den grad det er mulig. Om noen faller fra, er det ofte bedre å gå videre med de man har, i stedet for å ta inn nye sirkeldeltakere, da dette i realiteten kan bety at man må begynne forfra igjen. Det viktigste er at man kommer sammen jevnlig, og da minimum en gang per uke. Jo oftere man sitter, jo lettere vil substans-utstrømningen gå, med det resultat at utviklingen går raskere.

Dog er det viktig å merke seg at sitter man for ofte, så får dette gjerne motsatt virkning. Dette gjelder især mediet. Substansutstrømmingen svekkes, eller i verste fall opphører. Mediet vil føle seg tappet, både fysisk og psykisk. Igjen gjelder det å prøve seg frem, og finne den gylne middelvei.

Avslutningsvis vil jeg rask ta for meg transens innvirkning på mediets evne til substansutstrømming.

Utviklingen av transen er kanskje den mest krevende delen av utviklingen, i det den krever at mediet er i stand til å gi slipp på sin kontroll, slik at den åndelige verden kan virke fritt. Det er særdeles viktig at mediet vier tid og oppmerksomhet til dette arbeidet, da substansutstrømmingen går mye lettere når mediet er i dyp søvn. Dette har sin enkle årsak at mennesket under søvnen ikke er koplet til det bevisste sinnet, som i dette tilfellet kan sies å være mediets argeste motstander.

Det er dog viktig å merke seg at det ikke alltid er nødvendig for mediet å gå i transe for å kunne gi den åndelige verden full kontroll over mediets energi. Det britiske direkte stemme-mediet, Leslie Flint, som et eksempel.

”The Spirit Cloth”

Så hva er egentlig ektoplasma, og hvilken funk-sjon har det? Ektoplasma har vist seg vanskelig å studere, enten fordi det har skutt tilbake til mediet så snart man har kommet i berøring med det, eller det har løst seg opp i intet før man har rukket å ta det i nærmere øyesyn og få tatt de nødvendige prøver.

Forskere i dag hevder å være nærmere en forklaring enn noen gang, og denne er overraskende nok svært ordinær, for ikke å si plausibel, i den den binder teori og kunnskap sammen. I den anledning vil jeg i særlighet trekke frem Ectoplasm – The film, som per tiden ligger tilgjengelig på Youtube.

Einer Nielsen Materialisasjon Ektoplasma Oslo Kristiania 1922

Avslutningsvis vil jeg gjerne dele av den flotte filosofien som ble oss til del under seansene med Felix Experiemental Group i Trondheim, mars 2013. Gjør oppmerksom på at rettighetene i sin helhet tilhører Felix Experimental Group, og en at enhver videreformidling av disse ord ikke kan skje uten etter forutgående samtykke fra rettighetshaver. Hans Bender via Kai Muegge:

Did you know how they in the early days were terming the teleplasm or ectoplasm? They had a certain term of it and that term was Spirit Cloth. Because, at that time when we gave the powers to the medium - to erect from the ectoplasm full form phantoms - it was important that these full form phantoms were supplied with energy. That is why these full form phantoms was enwrapped in ectoplasmic substance, because the ectoplasm were actually prowiding them with the energy they needed to establish their form. So it was not Cloth in it's narrow sence, it was a supplymechanism of energy.

Etterord

Til deg som ønsker bedre og forstå fysiske mediumskapet og de mekanismer som ligger til grunn, søk din kilder med omhu. Det finnes dessverre mange useriøse aktører der ute som ser en gyllen anledning til å tjene penger på din uvitenhet, dette gjelder ikke bare for det fysiske, men også hva angår det mentale mediumskapet.

Ingen med solid forståelse, kunnskap og erfaring tilbyr for eksempel utvikling av transemediumskap eller eksperimentelt fysisk mediumskap i store forsamlinger, foruten vet at at en har med særdeles delikate energier og gjøre, hvor fokus på sikkerhet og individuell tilpasning og oppfølgning står som førsteprioritet.

Spiritus Omni